Norske bilskilt - Hva betyr de?

Hva betyr bokstavene, tallene og fargene på Norske bilskilt?

Hva betyr bokstavene?

For alle vanlige kjøretøy med hvite og grønne skilt registrert før 2007, betyr de to første bokstavene hvor kjøretøyet ble registrert første gang. Etter 2007 ble det mulig å velge hvilke av bokstavkodene man ville ha, dog må dette bestilles med 2-3  ukers leveringstid. Det betyr at man ikke kan være sikker på hvor bilen registrert om den er nyere enn 2007.

* = SS har ikke blitt tatt i bruk på grunn av mulige assosiasjoner til tyske SS fra andre verdenskrig.

Spesielle bokstavkoder

I tillegg finnes følgende spesielle bokstavkoder

• EL = Kjøretøy som går på elektrisitet
• CD= Kjøretøy brukt av diplomater
• GA= Kjøretøy som går på gass, vanligvis LPG (Liquified Petroleum Gas)
• HY= Kjøretøy som går på hydrogen

{module tradedoubler forside midten}

Hva betyr fargene?

Hvite skilt med sort skrift.

Hvite skilt brukes av biler, lastebiler, busser og lignende som betaler avgift for å kjøre på offentlige veier. Skiltene til biler, lastebiler, busser og videre har to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Mellom bokstavene og sifrene har de et oblat som forteller at årsavgift er betalt, og at kjøretøyet var EU-godkjent ved forrige utsendelse av oblat. Motorsykler, mopeder, mopedbiler, tilhengere, campingvoger og lignende har skilt med to bokstaver og fire sifre.

Grønne skilt med sort skrift.

Brukes av biler, varebiler og lignende som betaler veiavgift, men som ikke er til passasjerbruk. De kan bare ha én eller to passasjerer, og er ment for frakt og lignende. Slike biler betaler en lavere avgift enn dem som har hvite skilt. De har også avgiftsoblat på skiltene, og har aldri bakseter. Skiltene har to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Tidligere kunne til og med relativt små biler som en volvo stasjonsvogn regisreres som varebil, så lenge baksetene var tatt ut, og det var montert gitter mellom forsetene og lasterom. Nå må imidlertid lasterommet romme en tenkt kasse med målene 140x90x105 cm (lengde/bredde/høyde).  Disse reglene ble innført i 2001.

Sorte skilt med gul skrift.

Skilt for annleggskjøretøy. Disse skiltene er for kjøretøy som er godkjente, men som aldri kjører på offentlige vei. Dette omfatter traktorer, snøscootere, ulike typer kjøretøy på flyplasser og havner, og så videre. Slike kjøretøy betaler ikke årsavgift, og har derfor ikke noe avgiftsmerke. Kjøretøy på Svalbard bruker også slike skilt da alle veiene er privat eide. Skiltene har to bokstaver og fem tall.

Sorte skilt med hvit skrift.

Skilt for bilsport. Disse skiltene er for kjøretøy som skal brukes til bilsport. Man kan kjøre lovlig på veien til og fra trening eller konkurranse. Det må betales årsavgift og ansvarsforsikring, men man slipper registeringsavgift, og betaler bare moms på kjøpet. Det er også krav om at man har personlig lisens fra en NMF-klubb. Under kjøring må man ha med vognkort, lisens og bekreftelse fra klubben på treningstider.

Oransje skilt med sort skrift

Brukes av militære kjøretøy.  Betaler ikke veiavgift, og har ikke avgiftsoblat. Registreringsnummer består av 5 eller 4 sifre

Oransje skilt med rød skrift

Prøveskilt for militære kjøretøy. Lite brukt.

Blå skilt med gul skrift

Skilt for diplomat kjøretøy. Brukes av de fleste lands ambasader og konsulat i Norge. Noen få bruker vanlige hvite norske skilt.

Rødt skilt med svart skrift

 Dagsprøvekjennemerke. Skal kun brukes til prøvekjøring og flytting av kjøretøy. Det skal kun være en person i bilen med mindre det er behov for en person nummer to for å utføre prøvingen eller flyttingen. Man skal ha også ha med en kjøreseddel under kjøringen som oppgir sjåfør og strekning/område der flyttingen eller prøvekjøringen finner sted. Kan også brukes på biler som er importert, men ikke enda registrert. Gyldige i norden.

Rødt skilt med hvit skrift

Årsprøveskilt. Brukes av bilforhandlere og verksted. Disse står ofte på biler en får prøvekjøre hos bilforhandlere. Underlagt samme regelverk som dagsprøvekjennemerke