Bensinmotoren slår tilbake

Kan moderne bensinmotorer hamle opp med gjerrige diesler?

Diesel revolusjonen 

Diesel motoren har gått igjenom en revolusjon de siste 10-15 årene. Tidligere var en diesel motor en stinkende, ristende, bråkende, tungstartet jernklump med svært dårlig ytelse i forhold til motorens vekt og størrelse. Den var noe som hørte hjemme i en traktor.

Så begynte en rask utvikling. Det ble vanlig å bruke turbo og ladeluftkjølere. Det skjedde store endringer på innsprøytningsystemet. Blandt annet med pumpedyse innsprøytning som har blitt brukt på svært mange VAG (Volkswagen, Audi, Skoda og Seat) motorer inntil nylig, og common-rail teknologien som er vanlig på alle moderne diesel motorer i dag.

I dag slipper man å gløde de fleste dieselmotorer. Vibrasjonene er redusert til en brøkdel av hva de var og støynivået har sunket betraktelig. Noe av det aller viktigeste er ytelsene i forhold til størrelse og vekt. I dag kan man kjøpe en stor familiebil med en liten 1.6 liter turbodiesel som føles helt greit motorisert.

Meget populært med diesel

Som en følge av at diesel motorene har blitt mye bedre, og omlegging av avgiftssystemet, har diesel salget i Norge tatt av de siste årene. I 2006 hadde 48,3% av alle nye biler som ble solgt en diesel motor. I 2007 steg denne andelen til hele 74,3% og den endte på 72,4% i 2008.

Hva med bensinmotoren?

Hva har så skjedd med bensinmotoren siden salget har sunket så dramatisk?

Revolusjon i det stille?

Nå er det ikke slik at utviklingen av bensinmotoren har stoppet opp. Faktisk så har det vært en meget hurtig utvikling på dette området og det har gått spesielt raskt de siste årene. Mye av denne utviklingen har foregått i Europa, og svært mange meget moderne bensinmotorer har funnet veien til markedet de siste årene.

Jo mindre dess bedre!

Blandt bilfabrikantene har det de siste årene blitt svært populert å drive med såkalt "downsizing". I hovedsak betyr dette å gjøre motoren mindre, uten å redusere ytelsen. Mangen av teknikken som blir brukt på dieselmotorene blir også brukt på bensin motorene. Innsprøytning av drivstoff under høyt trykk, gjerne direkte i forbrenningskammeret, turbolader, og ladeluftkjøler brukes ofte på disse nye moderne bensinmotorene. Når disse teknologiene og andre forbedringer brukes er det mulig å hente ut høy effekt fra en liten motor, uten at drivstofforbruket blir høyt.

{module tradedoubler forside midten}

Hvordan virker dette?

En vanlig bensinmotor (også diesel) uten turbo har en svært viktig begrensning. Den må suge luften den trenger til forbrenningen ved hjelp av undertrykk som blir laget av stemplene. Mengden luft man får inn vil bestemme hvor mye bensin man kan forbrenne. Om man pøser på med mer bensin går drivstofforbruket opp, uten noen effektøkning å snakke om. 

Turboen letter på denne begrensningen. Den bruker energien i de varme og utvidede eksosgassene til å presse luft inn i motoren. Nå kan man forbrenne mer bensin og effekten i motoren vil øke dramatisk. Om man beholder motorstørrelsen vil selvsagt forbruket gå opp også, siden man brenner av mer bensin.

Om man tar denne motoren med den økte effekten, og reduserer størrelsen vil effekten synke igjen, men det vil også drivstofforbruket gjøre. En mindre motor er nemlig mer effektiv. Siden alle delene er mindre, vil det være mindre friksjon mellom bevegelige deler. Varmetap fra forbrenningskammeret vil også bli mindre, og så kalt pumpetap fra stempelenes opp og ned bevegelser vil minske.

Om man i tillegg kombinerer dette med andre nye teknologiske nyvinninger, så får man tilslutt en meget effektiv motor. Enkelte moderne bensinmotorer har feks. olje og vannpumper som regulerer mengden de pumper etter behov, motorene designes for ha mindre indre friksjon og man bruker innsprøytning av bensin under høyt trykk direkte inn i forbrenningskammeret.

Resultatet av dette vil være att man har en mindre motor som yter det samme som en større motor, men den vil ha ett lavere forbruk. En liten sportslig GTI bil hadde kanskje før en 2.0 liter bensin motor med 170 HK. Nå kan man hente ut den samme effekten fra en 1.4 liter bensin motor med turbo.

Virker det i praksis?

Hva er så best av en gammel 2.0 liter med 170 HK og en ny 1.4 turbo med samme motoreffekt? For å få 170 HK ut av en gammel 2 liter måtte man ofte designe motor for å hente ut maks effekt på litt høyere turtall. Problemet med dette var at effekten på lavt turtall ble skadelidende. Derfor er disse motorene ikke så godt egnet til biler som også skal kjøres helt normalt, fordi de gjerne må "tynest" godt for at de skal gå noe særlig bra.

Disse motorene har nok i stor grad vært med på å fyre opp under myten om at diesel og bensin hester ikke er det samme. En diesel med turbo hadde gjerne rikelig med effekt på normalt turtall der de fleste kjører motoren, når bensin motoren uten turbo til sammenligning var nesten blottet for effekt ved normalt turtall. De færreste pleier å dra motoren til 7000 o/min hver gang de kommer ut av ett kryss.

Med den nye 1.4 liter turbo motoren blir ting snudd på hodet. På lavt turtal der stemplene aleine ikke klarer å suge inn mye luft, får den hjelp av turboen, slik som på en moderne diesel motor. Den kan dermed stille opp med en effekt på lavt turtall som den gamle motoren kan se langt etter, samtidig som den har samme gode ytelser på høyt turtall, og ett lavere drivstofforbruk.