Kan en redningspakke redde miljøet?
Mange nordmenn, og norske medier roper etter en bilredningspakke. Fornuftig?
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er en kommentar til debatten i norske medier, og gjenspeiler i all hovedsak forfatterens personlige meninger.
Rop om redningspakke
Det ropes i alle rettninger etter en redningspakke som skal gi store bonuser til alle som velger å skrape bilen og kjøpe en ny og mer miljøvennlig bil. Vi har prøvd ta to skritt tilbake, og tenke igjennom konsekvensene av en slik bilredningspakke.
Miljøvennlig?
Vi har prøvd å gjøre noen raske beregninger på hvilken miljøeffekt en slik redningspakke vil ha. Mange regner seg raskt og enkelt frem til at en gjennomsnittlig norsk bil slipper ut omtrentlig 25 tonn CO2 i løpet av levetiden sin. Om man da regner med en reduksjon i utslipp på ca. 25% når man kjøper en ny bil, noe som bør være i tråd med utviklingen i bilbransjen, vil man ha spart inn ca. 6 tonn CO2 utslipp.
Undersøkelser har tidligere vist at produksjonen av en bil slipper ut i underkant av 1 tonn CO2. Nå har det imidlertid i senere tid vist seg at disse tallene ser ut til å være sterkt underdrevet. Man har nemlig kun regnet med energiforbruket i selve bilfabrikkene. Når man regner med all energien underleverandører har brukt, og energi bilfabrikantene bruker på transport av deler og biler, blir regnestykket ett helt annet. Renault har feks. kommet frem til at de slipper ut rundt 6 tonn C02 for å lage en bil, og vi tviler på at de overdriver det tallet.
I lys av dette mener vi det er god grunn til å trekke miljøbudskapet i ropene om en redningspakke. Om man har en liten og gjerrig eldre bil, kan det faktisk ha stikk motsatt effekt å bytte den ut for tidlig.
Motorguiden mener at en eventuell redningspakke i så tilfelle måtte stilt svært strenge krav til hvilke nye biler man kunne kjøpe. Feks. kun elbiler.
Bra for Økonomien
Her er ett sitat fra dinside.no: "Han kan redde utallige arbeidsplasser, bringe penger til statskassa og senke miljøfarlige utslipp. Men miljøvernministeren sier nei."
Her uttaler man altså att å gi en stor bonus for å oppmuntre til innkjøp av ny bil vil bringe penger til statskassen. Vi lurer litt på hvordan dette regnestykket henger sammen. Som kjent finnes det reelt sett ingen bilprodusenter i Norge. Dvs. at alle bilene som hadde blitt kjøpt inn i denne ordningen hadde vært utenlandske.
Om man regner på økonomien i dette for "Norge AS" kunne det blitt ett lite problem for økonomien om folk hadde løpt som gale for å kjøpe seg en ny utenlandsk bil. Folk hadde brukt mer penger på bil, og mindre penger på andre norske varer. Dermed er det stor fare for at man bare hadde flyttet problemet skapt av nedganstidene til en annen eller flere andre norske bransjer.
Det pekes også på at en redningspakke vil redde mange arbeidsplasser i bilbransjen. En bransje som har ett par unormalt gode år bak seg. Altså kan man si at det har vært for mange ansatte i bransjen i noen år nå. Å hjelpe til med å øke salgene nå, kan altså kanskje føre til at man skyver ett problem foran seg, i stedet for å innse realitetene i bransjen.
Is i magen?
Undertegnede mener dette kan være tiden for å ha is i magen, og ikke komme med redningspakker landet overhodet ikke vil ha noen nytte av. Derimot mener vi at det er sunt å debatere hvordan man skal legge til rette for at det blir naturlig å kjøpe seg en miljøvennlig bil.
For ordens skyld vil jeg nevne det at personlig kunne jeg tenke meg laver avgifter på bil, og spesielt på miljøvennlige biler, men ikke i form av en redningspakke utformet i ren panikk.









