Test: Mini Cooper S

Motorguiden har testet Cooper S modellen med den nye turbo motoren, for de som liker litt fart og spenning!

Det begynner å bli en stund siden BMW tok over Mini, og lanserte retro versjonen av Mini med stor succsess. Mini ble relansert i 2002 og hadde det samme utseende fram til versjonen vi nå har testet kom. Den nye "looken" er både innvendig og utvendig. Ved første øyekast ser det temmelig lik ut, men om en ser litt nøyere etter kommer forskjellene tydligere  frem. Fronten er noe vassere, blinklysene er flyttet opp i hovedlyktene og grøftelysene er mer markert. Inni har bilen fått flere brytere i taket, av vippetypen, og midtkonsollen har fått et løft, der styring for radio, AUX og cd spiler er integrert i det, kremt, relativt godt synlige speedometeret. Speedometeret i den nye Minien er nemlig det største vi har sett noen sinne.

Motor og gir

Motoren er ny i sortimentet. Den er prosdusert i sammarbeid med peugot, og det er tydelig at samarbeidet har betalt seg. Det er den samme motoren man finner i Peugeot 207 RC, og ett par andre fra Peugeot og Citroen. Den kommer også mest sannsynlig i andre BMWer etterhvert, med 1 serie som en åpenbar kandidat for motoren.

 Motoren er fantastisk kjørbar, og en ville aldri kunne gjette at det er en 1.6 som er under panseret. Motoren drar veldig jevnt og fint over hele registeret, og gir seg først når nåla berører den røde streken i den sentralt plasserte turtelleren.Motoren er spenstig og gir en meget god resposn når en trør til på gassen. De 175hk som befinner seg under panseret er definitivt ikke av den late typen. De er heller ikkje redd for å vise seg frem om sjansen skulle by seg.

Denne motoren har mye ny teknologi som skal være med på å gi høy ytelse kombinert med lavt forbruk. Blandt annet har den direkte innsprøytning av bensin som er med på å gjøre det mulig å høyere kompresjon. Den har olje og vannpumpe som styres av motorstyringen. Vannpumpen pumper ikke rundt vann før motoren har blitt varm, og olje pumpen pumper kun rundt nødvendig mengde olje. Dette gir raskere oppvarming, og lavere forbruk siden begge pumpene da vil belaste motoren mindre enn i en vanlig motor. Den har også variabel timing på innsugskammen. Motoren er også meget lett og liten, og passer derfor bra i små biler som Mini.

Samarbeidet mellom gir og motor er overveldende bra, og 6 trinns kassen som står i Mini er fast, og meget enkel å manøvrere i. Giringene sitter som et skudd, og stegene mellom girene er akkurat så lange at det ikkje blir plagsomt å gire. Også når det gjelder giring merker man motorens styrke. Den har så mye bunndrag at en ikke trenger å gire noe særlig. Faktisk er det ganske utrolig hvor lavt turtall du kan slippe unna med i mange situasjoner. Relativt bratte bakker kan taes i 5. eller 6. gir i 50 km/t.

Styring, understell og bremser

Styringen er i all hovedsak meget bra. Det eneste er at den kansje kan oppfattes som noe hakkete i meget lav fart og ved større utslag, uten at det er palgsomt. Den er veldig kontant i styringen, og her er det ingen slakk.  17” felger med lavprofildekk hjelper bilen å holde grepet i selv de krappeste svinger. Og det er nettopp ved kjøring på svingete vei – Mini Cooper S virkelig kommer til sin rett. Så sant ikke veien ikke skulle er for humpete, for da kommer det tydlig frem at komforten er ofret for sportslighet. Noe som bringer oss vidrer til understellet.

Understellet er særdeles sportslig, og bilen fortjener virkelig S merket som står markert flere steder på bilen. Det hjelper nok også at en har fulgt den orginale Mini oppskriften, og plassert ett hjul helt ytterst i hvert hjørne av bilen.

Alt i alt er kjøreegenskapene meget sporstslige, med en bekrenset komfort. Når det er sagt så er det ikke værre enn at de fleste vil kunne leve med det.

{module tradedoubler forside midten}

Interiør, eksteriør og komfort

Interiøret er herlig, eller forfordelig. Enten elsker du det, eller så hater du det. Det finnes ikke noe ligende, eller jo, kanskje i den orginale Minien. Interiøret er fullt av herlige myke, runde former.  Speedometeret er så stort at til om med de som kjører i bilen bak kan se hvor fort en kjører. Politiet trenger altså ikke foreta en målen, de kan bare titte inn igjen bakruten din og se hvor fort du kjører, om de da klarer å ta deg igjen siden det er Cooper S utgaven du kjører. Det er stilig å se hvordan detaljer går igjen. For eksempel kan man se at betjeningen av klima anlegget, har det samme emblemet som du kan finne igjen midt i rattet.

Vi sier det igjen. Dette er et interiør man enten elsker eller hater. Det er i alle fall svært langt i fra kjedelig, og en kan stort sett finne en ny detalj å undre seg over for hver gang en setter seg inn i bilen.

Listen med tilpassede farger, materialer, og funksjoner er nesten like lang som telefonkatalogen. Du kan stort sett velge hva du vil sål enge en betaler for det. Prisen på en Mini kan i utgangspunktet se ganske uskyldig ut, men etter å ha valgt seg gjennom utstyrslista blir det fort like dyrt som å pusse opp kjøkkenet og bygge ny garasje til bilen .

Noe en bør være obs på om en vurderer Minien er sittekomfort. Vi tror mange vil ha problemer med å finne seg til rette i setene. Setet kan justeres litt og tiltes litt, men for en stakkar på 1.85 er det komplett umulig å finne seg til rette i setene som er litt for korte under lårene, og mangler den nødvendige graden av vipping som kunne ha reddet komforten. Men om man blar lenge nok i utstyrslisten kan man finne noe som kalles John Cooper works seter. Men som med alt utstyr på Minien er de ikke akkuratt gratis.

  Konklusjon, pris og kvalitet.

Mini gir en middels kvalitets opplevelse. De bruker mye plast, men legger ikkje dirkete skjul på at det er plast. Alt etter hva interiør du velger, kan det meste lakkeres i kule farger for å gi et litt annerledes preg enn typisk grå kjedelig plast. Mini får plusspoeng for fantastisk utvalg!

Når undertegnede stoppet på en bensinstasjon kom det en eldre dame bort og lurte på hvilken bil dette var, for den var veldig kul, og hun og mammen hadde hatt en slik i sine yngre dager, men den så ikkje helt sånn ut. Og det kan vel stemme at denne ser litt mer muskuløs ut enn enn hva de gjorde for 40 år siden. Det er i alle fall en bil folk snur seg etter, og det er ikke bare bilgal ungdom som snur seg. Ellers er dette en bil en setter seg inn i med et smil. Smilet er det fremdeles når kjøreturen er over.

Prisen er minuset med bilen. Det er fryktelig dyrt for å ha en av de "kuleste" bilene som det også går ann å ha det gøy med. Men du verden så mye gøy du kan ha det med denne bilen...